Jakten på data

I 2020 ble en utvikler dømt i Bergen tingrett for datainnbrudd etter at han hadde benyttet seg av et API hos Statens Vegvesen for å laste ned offentlig data. Dette er en sak som fortsatt sitter friskt i minne for mange, og som datajournalist tenker jeg på den hver gang jeg oppsøker offentlig data.

Utvikleren anket og ble til slutt frikjent, men hva hadde skjedd om han hadde brukt de samme metodene for datainnsamling som norsk presse benytter seg av daglig? Hva om han hadde brukt offentleglova og innsyn?

Alle har rett på innsyn i offentlige dokumenter og data. Offentleglova er ikke bare for journalister. I denne presentasjonen skal vi se på hvordan man søker innsyn og hvordan man kan håndtere byråkratiske utfordringer i jakten på data. I tillegg skal vi se på noen av de mest kreative innsynsbegjæringene jeg vet om. For hva kan egentlig defineres som et offentlig dokument?

//

In 2020, a developer was convicted in Bergen tingrett for hacking after using an API from Statens Vegvesen to download public data. This case still remains fresh in the minds of many, and as a data journalist, I think about it every time I seek out public data.

The developer appealed and was ultimately acquitted, but what would have happened if he had used the same methods of data collection that the Norwegian press use daily? What if he had used “offentleglova” to apply for access to the information?

Everyone has the right to access public documents and data. Offentleglova is not just for journalists. In this presentation, we will look at how to apply for access to information, how to handle bureaucratic challenges in the pursuit of data, and we will also look at some of the most creative information access requests I know of. For what can really be defined as a public document?